Arild Vange kombinerer fortellingen om en svarttrost og maken hans, med fortellingen om konsertpianisten Clara Wieck, som levde på 1800-tallet. Forfatteren leker med og setter i spill tekst fra tyske forfattere og tenkere som Hoffmann, von Kleist, Moritz, Paul og Schlegel, men teksten går også i dialog med nyere forfattere som Robert Walser og Robert Musil. Vanges kombinasjon av forfatterbiografier og fuglebøker blander fiksjon, fakta, prosa og sang i denne formmessig eksperimentelle og musikalsk orienterte boken. Omtalen er utarbeidet av BS.

Peter Waterhouse (f. 1956) er østerriksk-engelsk lyriker, og bor og arbeider i Wien. Prosadiktene i debutsamlingen "Mennsk" er i følge forlaget lydmalende, ordlekende og velkomponerte? og den uortodokse og nyskapende akrobatikken med språket har blant annet gjort at han er blitt kalt "oppfinneren blant de tyske diktere". Waterhouse er ikke bare lyriker, men også dramatiker, oversetter og forfatter av en rekke essays og fortellinger.

Høylyse dager? er tredje diktsamling i Arild Vanges responstrilogi som begynte med ?Improvisasjon person? (2013) og ?Responsorium? (2016). Der Vange i den første boken responderer på den portugisiske dikteren Fernando Pessoa og i den andre på Rainer Maria Rilkes Duino-elegier, er responsen i ?Høylyse dager? viet de tre diktbøkene ?Lys?, ?Græs? og ?Brev i april? av danske Inger Christensen (1935-2009). ?Høylyse dager? er en hyllest til Christensen og hennes forfatterskap, men også en hommage til låtskriveren, vokalisten og musikeren Lasse Myrvold (1953-2006), sentral i grupper som The Aller Værste. ?Høylyse dager? ligner et elveløp som starter hos Christensens dikt, blander seg med Myrvolds sanglinjer og munner ut i Vanges lyriske tekstlandskap.