My library button
  • Book cover of Granta #7 : Service

    I Granta #7 om service gör nya och etablerade författare en översyn av ett ord som väcker känslor och skapar debatt. Lars Berge ringer till bredbandssupporten och granskar servicesamhället, debutanten Julia Stenroth skildrar det monotona arbetet på en svinfarm och Dimitris Alevras berättar om en nybliven nattklubbschef omgiven av spritfläckar och minnen. Ida Therén ritar upp June Mansfield Millers liv och Susanna Alakoski beskriver sjukvårdsupplysningens tjänster. Åke Smedberg skriver om komplexa relationer i en trött småstad och så undersöker Elin Cullhed maktbalansen i ett familjehem. Ur internationella Granta kommer bland annat en berättelse om ett butiksbiträde som gör allt för sin kund, en novell om en dubbelarbetande mamma och en historia om dödshjälp. Svenska Granta är del av ett internationellt nätverk med engelskspråkiga Granta som nav. Tidskriften grundades av studenter i Cambridge i slutet av 1800-talet. År 1979 fick den sin nuvarande form som en arena för nyskriven skönlitteratur och litterära reportage. I dag finns Grantaredaktioner i ett tiotal länder världen över, från Kina till Brasilien. www.albertbonniersforlag.se/granta Twitter/Instagram: GrantaSweden

  • No image available

  • Book cover of La nouvelle saison

    Un jeune homme travaille aux côtés de son père dans l’exploitation familiale située au nord de la Norvège. Orphelin de mère, Hans a grandi au cœur de ce paysage d’une beauté inouïe, où l’on répète les gestes de ses ancêtres dans le respect des traditions et des saisons, mais aussi plein de mystères : jadis, on exposait les têtes de sorcières supposées sur la minuscule île à l’extrémité de la propriété. Lorsque son père meurt, Hans se retrouve seul face à un monde qu’il croyait immuable mais qui s’avère en pleine mutation. Les épicéas apportés artificiellement ici s’infiltrent partout, la sécheresse s’abat sur la région et devient le nouveau fléau du monde paysan, s’ajoutant à celui de la solitude. Un jour, sa ferme est inspectée par une jeune femme de l’Agence nationale de sécurité alimentaire, Sylvi. Ils tombent amoureux et font face ensemble aux bouleversements de cette terre qu’ils chérissent. Le manque d’eau et les coupures d’électricité deviennent la norme en été, Hans se retrouve en difficulté pour nourrir ses vaches laitières. Et puis Sylvi tombe malade... En seulement deux générations, La nouvelle saison donne à voir un monde dont la beauté et la survie se trouvent menacées. À la fois grand roman écologique et magnifique histoire d’amour, sept ans après Vous n’êtes pas venus au monde pour rester seuls, Evjemo offre une nouvelle et bouleversante variation sur le thème de la solitude contemporaine aux confins septentrionaux de l’Europe. Traduit du norvégien par Terje Sinding

  • Book cover of Vous n'êtes pas venus au monde pour rester seuls

    Une voiture approche et le temps semble s’arrêter dans la petite ville de Foldnes, en Norvège. Nous sommes le 29 juillet 2011, une semaine après le massacre perpétré par Anders Breivik sur l’île d’Utøya où soixante-neuf personnes, des jeunes pour la plupart, furent abattues. Sella observe ses voisins dans le véhicule : la mère au volant, le père à côté, les deux garçons à l’arrière et une place restée vide. Ils rentrent chez eux sans leur fille, leur sœur, assassinée au cours de l’attaque. Sella et son mari vivent depuis longtemps près de cette famille qu’ils ne connaissent pas. Pourtant, eux aussi ont perdu un enfant il y a plusieurs années. Leur fils adoptif, d’origine philippine, était parti à dix-huit ans sur les traces de ses parents biologiques. Il ne rentra pas. Dévastée par cette disparition, Sella aimerait aujourd’hui être présente pour ses voisins, mais peut-on être solidaire de la douleur de l’autre ? Vous n’êtes pas venus au monde pour rester seuls interroge le sens du deuil collectif, du deuil intime et du deuil par procuration. Evjemo installe une atmosphère hyperréaliste au service d’une histoire dont le terrorisme n’est pas l’objet mais le cœur. Une fiction sur l’état de nos sociétés post-attentats. Un texte important, poignant..

  • Book cover of Slå inte det främmande barnet. En e-singel ur Granta #7

    Pojken har slutat att växa och hjärnan skrumpnar som en frukt som legat ute för länge. Ingen läkare i världen kan säga varför. Han sitter ute på gummimattan med ett finger i munnen. Hans ögon är stora och fisklika med stelnat kladd i hudvecken. Pojkens ben är likgula, i övrigt är kroppen blek, anemisk. Slå inte det främmande barnet är ett bidrag ur Granta #7: Service. Granta är en tidskrift som lyfter fram starka berättelser och oväntade perspektiv. Noveller och romanutdrag samsas med reportage och självbiografiska berättelser, nyskrivet svenskt material med översättningar, och etablerade skribenter med nya röster. Svenska Granta bygger på ett nära samarbete med såväl den engelskspråkiga förlagan som det tiotal andra systerutgåvor som de senaste åren startats runt om i världen. Tidskriften utkommer två gånger om året. Ett urval texter ur svenska Granta finns även tillgängliga som e-singlar.

  • No image available

    Hvordan sørger man i skyggen af en national sorg? I Velkommen til oss møder vi Arild og Sella, som på hver sin måde forholder sig til at have mistet en søn i en færgeulykke. Det er otte år siden at det skete, men efter 22. juli 2011 vækkes sorgen til live igen. Velkommen til oss er en roman om de mennesker, som befinder i udkanten af den nationale katastrofe, men alligevel trækkes med ind i det følelsesmæssige kaos. Det er også en kærlighedshistorie om to mennesker, som tvinges til at træffe de valge, som holder dem i live.

  • No image available

    The plot of the novel is set in a coastal landscape, where their grandfather's loss of control of farm operations and growing distancing from the family runs the story.

  • No image available

  • No image available

    I det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet beskrives nesten et helt samfunn. Til og med gulvet i en gymsal får sitt eget, lille kapittel. I hovedsak følger vi en familie, med faren Roy og sønnen Aksel som hovedkarakterene, og Kjersti som jobber som primærkontakt for den handikappede skoleeleven Siri. Vi følger deres dagligliv og hvordan det utspiller sin lavmælte dramatikk i en kommune avfødt av det nyrike Norge. Familiefaren Roy sliter med selvbildet; han er eldre enn sin kone, og vi får se ham i ulike situasjoner hvor han forsøker å finne en bekreftelse på at han fremdeles eksisterer, er verdig og viktig. Dette også overfor sine to barn som han heller ikke når, verken følelsesmessig eller sosialt. Kjerstis liv med den krevende spesialklassen utgjør også en stor del av handlingen, ved siden av hennes forsøk på å innlede en slags romanse med taxisjåføren Morgan. Det handler om drømmene man har på et sted hvor alt virker langt unna. Det handler om alle menneskenes forhåpninger om at livet skal romme noe mer. Men som nevnt handler dette også om et samfunn, åpne nye rom i det, se bak fasader, gå dit man vanligvis ikke går for å finne nye mønstre og strukturer. Nesten alle kommer til syne og får beskrevet biter av sitt liv, bussjåføren, kjørelæreren, sykepleiere, rektoren, elevene, kultursjefen, og til og med kronprinsen idet han besøker byens ungdomsskole for å holde et klimaforedrag. Det er et ambulerende blikk som snitter inn i et stykke norsk virkelighet. Fortellerblikket sveiper over tettstedet som en lyskaster i et dårlig opplyst landskap. I det hele tatt gjøres det skarpe sosiale og samfunnsmessige riss. Eivind Hofstad Evjemo våger noe som ikke mange i hans generasjon gjør, å skrive om et samfunn og utforske det sosiale hierarkiet. Og han gjør det i et ladd og sanselig språk

  • Book cover of Petter uteligger – en fortelling fra gata

    Etter 52 døgn som frivillig hjemløs på TV ble Petter Nyquist landets mest kjente uteligger. Men engasjementet for de svakeste i samfunnet stoppet ikke der. Byen han ble kjent med og folka han møtte, forandret livet hans. I boka blir vi kjent med den stolte =Oslo-selgeren Morten, som har fått lån for første gang og kjøpt en leilighet. Vi møter den tørrlagte alkoholikeren Ann Helen og sønnen Mikael, som nettopp har kommet ut fra behandling og holder seg rusfri ved hjelp av musikken. Og Wivian, som selv har mistet datteren i overdose og hver tirsdag reiser inn til Oslo for å lage middag til folka på gata. "Petter Uteligger. En fortelling fra gata" består av en rekke sterke historier både om det å være rusavhengig, og om å være pårørende, alt sett gjennom Nyquists undrende og menneskeliggjørende blikk.